Her kommer da den første delen der jeg skal skrive litt om nyromantikken.
Nyromantikke fulgte realismen, og var i perioden fra ca. 1890 til 1905. Perioden er en epoke av ny romantikk som hentet inspirasjon fra både høyromantikken og nasjonalromantikken. Dette viste seg blant annet i diktingen, som igjen viste tilbake til middelalderens lyrikk i prosastil. Også romanen og dramaet blomstret i denne perioden, ofte da preget av det som blir kalt "tidsånden". Et annet aspeket som går på epokens sjangerbruk er at det er hentet mye inspirasjon fra eventyr, folkeviser, sagn og fabler. Dette er veldig merkbart i lyrikken.
Når det kommer til innholdet i lyrikken så skilte det seg fra lyrikken i realismen. Forfatterne vender seg nå vekk fra ideen om å "sette problemet under debatt" og ser litt mer på individet. Det blir nå viet mye oppmerksomhet rundt menneskets stemning og ekstreme sjelstilstander. Man eksprimenterer også med følelse som sjalusi, angst, mystikk, ensomhet og fremmedfølelse.
Tilslutt vil jeg bare nevne et par diktete som er verdt å nevne når man snakker om nyromantikken.
- Knut Hamsun
- Sigbjørn Obstfelder
- Ernst Kinck
- Per Sivle
- Dicken Zwilgmeyer
- W.B. Yeats
- Rudyard Kipling
- Arthur Schopenhauer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar