Nyromantikken, Modernismen og "det moderne prosjektet" - del 2.

I forrige innlegg fortalte jeg om oppgaven som gikk på nyromantikken, modernismen og "det moderne prosjektet". I forrige innlegg tok jeg også for meg nyromantikken, noe som betyr at jeg skal vie dette innlegget til epoken modernismen.

Modernismen er en beskrivelse på en radikal endring innen kunst, musikk, litteratur og andre kulturelle bevegelser, mot slutten av 1800-tallet og innover 1900-tallet. Denne epoken hentet ikke inspirasjon fra en bestemmt epoke, men fokuserte mer på muligheten til å skape noe nytt. Kunstnere og forfattere ville skape en forandring ved hjelp av teknologi, vitenskap og filosofi. De ville undersøke alle aspekter ved tilværelsen slik at de kunne effektivisere fremgangen.

Noen navn som er viktig å nevne i sammenheng med modernismen er:

• T. S. Eliot
• James Joyce
• Franz Kafka
• D. H. Lawrence
• Marcel Proust
• Virginia Woolf

Nyromantikken Modernismen og "det moderne prosjektet" - del 1.

Den nyeste bloggoppgaven vi nå har fått er "Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen. Forklar også skilnadene mellom ”det moderne prosjektet” og modernismen." For å gjøre dette innlegget litt mer oversiktlig deler jeg oppgaven inn i tre deler. Først skal jeg skrive litt om nyromantikken, deretter om modernismen, og til slutt litt om "det moderne prosjektet" og hvordan det skiller seg fra modernismen.



Her kommer da den første delen der jeg skal skrive litt om nyromantikken.



Nyromantikke fulgte realismen, og var i perioden fra ca. 1890 til 1905. Perioden er en epoke av ny romantikk som hentet inspirasjon fra både høyromantikken og nasjonalromantikken. Dette viste seg blant annet i diktingen, som igjen viste tilbake til middelalderens lyrikk i prosastil. Også romanen og dramaet blomstret i denne perioden, ofte da preget av det som blir kalt "tidsånden". Et annet aspeket som går på epokens sjangerbruk er at det er hentet mye inspirasjon fra eventyr, folkeviser, sagn og fabler. Dette er veldig merkbart i lyrikken.



Når det kommer til innholdet i lyrikken så skilte det seg fra lyrikken i realismen. Forfatterne vender seg nå vekk fra ideen om å "sette problemet under debatt" og ser litt mer på individet. Det blir nå viet mye oppmerksomhet rundt menneskets stemning og ekstreme sjelstilstander. Man eksprimenterer også med følelse som sjalusi, angst, mystikk, ensomhet og fremmedfølelse.



Tilslutt vil jeg bare nevne et par diktete som er verdt å nevne når man snakker om nyromantikken.

• Knut Hamsun
• Sigbjørn Obstfelder
• Ernst Kinck
• Per Sivle
• Dicken Zwilgmeyer
• W.B. Yeats
• Rudyard Kipling
• Arthur Schopenhauer

Bæææ'gen!

Vi har denne gang fått i oppgave å velge en dialekt fra hvor vi vil i Norge, og så beskrive kjennetegnene til denne dialekten. Jeg valgte da dialekten til denne herlige byen som ligger på vestlandet, mellom de syv fjell. Denne byen er vel bedre kjent som Bergen, og jeg skal nå skrive litt om de kjennetegnene som definerer det som ofte blir kalt for ”Bergensk”.

Jeg har tilbrakt litt tid i Bergen, og jeg tror det er en dialekt de aller fleste har et forhold til. Det blir ofte sagt om Bergensdialekten at enten så elsker man den, eller så hater man den.

Bergensdialekten har verken tykk l, palatalisering eller lenisering. På den andre siden har den en veldig kjent skarre r, og de snakker et høytonemål. Det at det er et høytonemål vil si at trykkstavingen er på den høyeste tonen. Dette er motsetningen til lavtone, som er at den høyeste tonen er på den siste stavelsen. I tillegg har Bergensk e-infinitivsending. Nektingsadverbet de bruker er ”ikkje” og som personlig pronomen sier de ”eg” i entall og ”vi” i flertall.

Det var det om dialekter for denne gang. Men jeg kommer nok snart tilbake med flere innlegg om norskfaget.

Hva er Vallemål?

"Setesdalsmålet har i alle dagar vore oppfatta som spesielt og rotekte. I Valle kommune, som ligg midt i Setesdal, har dette særeigne talemålet halde seg temmeleg uforandra fram til våre dagar. Mykje av talemålet liknar på gamalnorsken."

(http://www.vallemal.no/frames.jsp?menu=2)

Sitatet ovenfor er ingen overdrivelse. Vallemål kan for de fleste virke som et helt uforståelig talemål. Allikevel er det en gammel tradisjonell dialekt, som de fleste nordmenn i hvertfall burde ha hørt om. Under følger et par av de språklige kjennetegnene som definerer Vallemålet.

Flertallsbøying av verb - Dei kåme no.

E-infinitv- heve.
Tungespiss-r.
LL- DD - stappfudde.
Hv- Kv - Kvendagsmaten.
Bygda- bygdo, bygdå.
Personlig pronomen 1. person entall - eg.
Personlig pronomen 1. person flertall - mi.
Sterke verb i presens - søv'e kjeme.
Nektingsordet - inkji.
Høytone.
Bruk av dativ - Eg site i bila.

Vallemål

Vi har fått i oppgave å normalisere deler av ”Forteljing" av Knut K. Homme. Teksten er orginalt skrevet på Vallemål, men jeg har normalisert den til nynorsk.

"Maten er ikkje så viktig når ein fyst er mett og har noko av det, men når ein fyst er svolten og ikkje har matbiten, då er det det viktigaste i verda. Nokre gongar handla vi i handelsbuo og fylte hyllene stappfulle, og dei fleste tenkjer vel ikkje på kven som skaffar maten, og kva det kreve av arbeid og andre innsatsfaktora.

Men vi skulle ikkje så langt tilbake i tid før einkvar måtte skaffe maten sin sjølv, i allefall på bygda. Då var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagsmaten var brød og graut, graut og brød. Men til jul, da hadde vi noko spesielt. Og då var mange som var ute etter julefisk, dei som ikkje da hadde vore på sjøen og fanga fisk då.

Julefisken burde helst vere stor og raud og kome frå høgfjellet. Før jul har folk god tid, og då kunne dei vere borte nokre dage. Byen var kald og dagane var korte, så ein måtte kle seg godt og ta med seg ullteppe og skinnfell eller sengeteppe om natta. Med skinnet frå elden flakkande på veggane, vart det fortalt mang ein historie i dei lange kveldane."

Ordliste for vallemål finner du her.

Evig eies kun det tapte

Henrik Ibsen er en av Norges største forfattere, og blir ofte kalt «det moderne dramaets far». Forfatterskapet hans er blitt både lovprist og kritisert, og skuespillene hans har blitt satt opp over hele Verden, på lik linje med blant annet Shakespeare. Skuespillene hans var moderne og revolusjonere, og er like aktuelle i dag, som da de bel skrevet. I løpet av sine leveår, fra 1828 til 1906, skrev Ibsen hele 26 dramaer og en diktsamling. Der noen av de mest kjente er «Et dukkehjem», «Gengangere», «Per Gynt», «Hedda Gabler» og «Brand».
Ibsens verk var ikke bare ledende i den europeiske tidsånden, de strakte seg også over flere litterære perioder, som nasjonal-romantiske, historiske-, psykologiske- og symbolske-dramaer. Han skrev også Idé-drama og realistiske samtidsdrama.
Ibsen ble født inn i en ganske velstående familie, i Skjeen, men opplevde tidlig at familien gikk personlig konkurs, noe som påvirket barndommen hans sterkt. Allerede som 15åring flyttet han til Grimstad, og han skulle også senere flytte mye. Han skulle komme til å bo både i Bergen og Kristiania, og han tilbragte hele 27 år av sitt liv i Tyskland og Italia. Ibsen fikk to barn i løpet av livet. Et uekte, som han aldri hadde noe særlig kontakt med, og et barn, Sigurd, med sin kone Suzannah Daae Thoresen. Både Sigurd og Suzannah spilte store roller i Ibsens liv, både som pågangsdrivere, støttespillere og korrekturlesere. Det har blitt sagt at uten Suzannahs press og disiplinering av Henrik, hadde han ikke hatt arbeidsmoral til engang å skrive halvparten av sine verker.
Ibsen tilhører den samfunnskritiske realismen i både Norge, og resten av Europa. Dette gjør han spesifikt ved fire aspekter av skuespillene hans, som er spesielt tydelige i stykker som «Samfundets støtter», «Gengangere», «Et dukkehjem» og «En folkefiende». Disse fire trekkene Ibsen har, som knytter han til realismen, er at han setter samfunnsproblemer under debatt, han har et samfunnskritisk perspektiv, han skriver om aktuelle ting i samfunnet, og han skriver om hverdagslige personer og situasjoner.
Alt i alt er det ingen underdrivelse å kalle Ibsen «Det moderne dramaets far». Stykkene hans er ikke bare store i Norge, men har også hatt stor internasjonal betydning, og etter Shakespeare er Ibsens stykker de mest spilte i Verden.

Om blogging

Ordet blogg kommer fra det engeslske ordet "web log", som på norsk blir oversatt til "vevlogg". Dette er betegnelsen på en regelmessig oppdatert internettside, der én eller flere forfattere publiserer innlegg. I disse innleggene ytrer de sine oppfattninger og sysnspunkter og forteller om omverdenen og deres eget prvatliv. Det finnes både blogger som fungerer som dagbøker for skribentene, mens andre er rent profesjonelt vinklet. Jeg regner med at de fleste egentlig er ganske innerforstått med hva en blogg er, men ettersom jeg er en stor fan av å google ting, måtte selvfølgelig "blogging" googles og. Dette ble da et lite sammendrag av hva blogging ble definert som.