Henrik Ibsen er en av Norges største forfattere, og blir ofte kalt «det moderne dramaets far». Forfatterskapet hans er blitt både lovprist og kritisert, og skuespillene hans har blitt satt opp over hele Verden, på lik linje med blant annet Shakespeare. Skuespillene hans var moderne og revolusjonere, og er like aktuelle i dag, som da de bel skrevet. I løpet av sine leveår, fra 1828 til 1906, skrev Ibsen hele 26 dramaer og en diktsamling. Der noen av de mest kjente er «Et dukkehjem», «Gengangere», «Per Gynt», «Hedda Gabler» og «Brand».
Ibsens verk var ikke bare ledende i den europeiske tidsånden, de strakte seg også over flere litterære perioder, som nasjonal-romantiske, historiske-, psykologiske- og symbolske-dramaer. Han skrev også Idé-drama og realistiske samtidsdrama.
Ibsen ble født inn i en ganske velstående familie, i Skjeen, men opplevde tidlig at familien gikk personlig konkurs, noe som påvirket barndommen hans sterkt. Allerede som 15åring flyttet han til Grimstad, og han skulle også senere flytte mye. Han skulle komme til å bo både i Bergen og Kristiania, og han tilbragte hele 27 år av sitt liv i Tyskland og Italia. Ibsen fikk to barn i løpet av livet. Et uekte, som han aldri hadde noe særlig kontakt med, og et barn, Sigurd, med sin kone Suzannah Daae Thoresen. Både Sigurd og Suzannah spilte store roller i Ibsens liv, både som pågangsdrivere, støttespillere og korrekturlesere. Det har blitt sagt at uten Suzannahs press og disiplinering av Henrik, hadde han ikke hatt arbeidsmoral til engang å skrive halvparten av sine verker.
Ibsen tilhører den samfunnskritiske realismen i både Norge, og resten av Europa. Dette gjør han spesifikt ved fire aspekter av skuespillene hans, som er spesielt tydelige i stykker som «Samfundets støtter», «Gengangere», «Et dukkehjem» og «En folkefiende». Disse fire trekkene Ibsen har, som knytter han til realismen, er at han setter samfunnsproblemer under debatt, han har et samfunnskritisk perspektiv, han skriver om aktuelle ting i samfunnet, og han skriver om hverdagslige personer og situasjoner.
Alt i alt er det ingen underdrivelse å kalle Ibsen «Det moderne dramaets far». Stykkene hans er ikke bare store i Norge, men har også hatt stor internasjonal betydning, og etter Shakespeare er Ibsens stykker de mest spilte i Verden.
Ibsens verk var ikke bare ledende i den europeiske tidsånden, de strakte seg også over flere litterære perioder, som nasjonal-romantiske, historiske-, psykologiske- og symbolske-dramaer. Han skrev også Idé-drama og realistiske samtidsdrama.
Ibsen ble født inn i en ganske velstående familie, i Skjeen, men opplevde tidlig at familien gikk personlig konkurs, noe som påvirket barndommen hans sterkt. Allerede som 15åring flyttet han til Grimstad, og han skulle også senere flytte mye. Han skulle komme til å bo både i Bergen og Kristiania, og han tilbragte hele 27 år av sitt liv i Tyskland og Italia. Ibsen fikk to barn i løpet av livet. Et uekte, som han aldri hadde noe særlig kontakt med, og et barn, Sigurd, med sin kone Suzannah Daae Thoresen. Både Sigurd og Suzannah spilte store roller i Ibsens liv, både som pågangsdrivere, støttespillere og korrekturlesere. Det har blitt sagt at uten Suzannahs press og disiplinering av Henrik, hadde han ikke hatt arbeidsmoral til engang å skrive halvparten av sine verker.
Ibsen tilhører den samfunnskritiske realismen i både Norge, og resten av Europa. Dette gjør han spesifikt ved fire aspekter av skuespillene hans, som er spesielt tydelige i stykker som «Samfundets støtter», «Gengangere», «Et dukkehjem» og «En folkefiende». Disse fire trekkene Ibsen har, som knytter han til realismen, er at han setter samfunnsproblemer under debatt, han har et samfunnskritisk perspektiv, han skriver om aktuelle ting i samfunnet, og han skriver om hverdagslige personer og situasjoner.
Alt i alt er det ingen underdrivelse å kalle Ibsen «Det moderne dramaets far». Stykkene hans er ikke bare store i Norge, men har også hatt stor internasjonal betydning, og etter Shakespeare er Ibsens stykker de mest spilte i Verden.
Bjørnstjerne Bjørnson ble født den 8. desember i 1832, på Kvikne, et lite sted nord for Tynset. Han var som de fleste forhåpentlig vet, en norsk forfatter, dikter og ikke minst samfunnsdebattant. Og det jeg skal blogge om i dag er først og fremst hans engasjement i den norske språkstriden. Bjørnson grunnla Riksmålsforbundet(1907), og han var meget opptatt av ideen om å lage et eget norskt nasjonalspråk, som skilte seg klart fra dansk-norskt. Han støttet Knudsens tanker, og ville lage et nasjonalspråk som skilte seg klart fra det dansk-norske. 
